Lær mer om tare 

Hva er tang og tare?

 

Tang og tare er en samlebetegnelse for ‘makroalger’ eller ‘planter’ til havs. I motsetning til ‘mikroalger’ er de synlig med det blotte øye. Gruppen, som også kalles for sjøgrønnsaker, er svært mangfoldig med over 10,000 arter globalt og ca. 450 i Norge. Som mat kan en sammenligne tang og tare med frukt og grønnsaker. De ulike sjøgrønnsakene har mange ulike smaker, egenskaper, teksturer og farger, og skiller seg fra hverandre på samme måte som epler, gresskar og urter. Mens tare er en gruppe av store flerårige brunalger, som stort sett vokser nedenfor fjæresonen, er tang betegnelsen for en vanlig familie av brunalger, som vi finner nesten alltid i fjæresonen. Alle tre hovedgruppene er representert med arter fra øverste fjære inntil 50m dybde. Av alle 450 arter sjøvekster i Norge, er det ingen som er uspiselige, men foreløpig er det kun få som har en tradisjon for å bli utnyttet som mat. Per dags dato er butare og sukkertare er de to artene som dyrkes kommersielt. Andre sorter, som stortare og grisetang vokser vilt, og høstes fra åpent hav til produksjon av for eksempel alginat og tangmel. Alginat er stoffer som utvinnes fra tang og tare som har gode bindeegenskaper. De brukes på hundrevis av måter, til alt fra softis til gelé, omega 3-kapsler og tannproteser. Kommersiell dyrking av tang og tare har en lang tradisjon i Asia, men er ganske nytt i Europa. Utenom Norge dyrkes det nå bl.a. i Storbritannia, Danmark, Frankrike, og Portugal, men de fleste produsentene er fremdeles i en utprøvingsfase. Den norske taren har potensialet for å utmerke seg gjennom svært høy kvalitet.

 

Hva brukes det til?

 

Bruksområdene for sjøgrønnsaker er mange. Tang og tare blir blant annet brukt som grønnsaker, til fiske- og dyrefor, og til plantegjødsel i jordbruket. Alginat fra stilkene til stortare er sentralt innen «molekylær gastronomi», som ble grunnlagt av den spanske mesterkokken Ferran Adria. Hver dag inntar vi litt stoffer fra sjøgrønnsaker gjennom produkter som ferdiglagde dressinger, majones og ketchup. I dag brukes tang og tare mest som et tilskudd til maten i Norge, men nye bruksområder blir stadig utforsket. Tare egner seg godt som smaksforsterker og krydder. Og hel, som grønnsak og snacks. I Østen, der folk har en lang tradisjon for å spise sjøgrønnsaker, har bruk av tang og tare som helsekost flerdoblet seg i løpet av en tiårs-periode, og plantene har blitt en luksusvare i skjønnhetsindustrien. I dag er næringen i en voldsom utvikling og det forskes blant annet på hvordan tare kan brukes til biodrivstoff, kraftproduksjon og til å rense fjordområder gjennom utnytting av utslipp fra fiskeoppdrett.

 

Hva smaker det?

 

Sjøgrønnsaker inneholder spesielle smaksstoffer og er kjent for mye umami. På grunn av disse smaksegenskapene, og det naturlige glutamatinnholdet, passer tare ypperlig som salterstatning. Sukkertaren er tynn og delikat, og har en søt smak. Det er der den har fått navnet sitt fra. Sukkertaren egner seg derfor godt i bakverk som kjeks, kaker og terter, og kan brukes til kraft, dashi eller chips.. Den egner seg godt som tilbehør til fisk, kjøtt, ost og grønnsaker. Butaren ligner på lange fjær, og har en hard midstripe. Arten kalles også for ku-tare, fordi den ble brukt til dyrefor. Butare passer utmerket til miso-suppe, rike grønnsakssupper og gryter. Den er rik på kalsium og får en kyllingaktig smak sammen med ris. Butare egner seg godt ukokt til salater dersom den marineres i sitronjuice.

 

Historie

 

Som kystnasjon har vi nordmenn alltid levd av havet. Av torsk, sei, krabber og kamskjell, og tang og tare. Bruken av havplanter strekker seg flere tusen år tilbake, til da vi levde av jakt og fiske, og innhøsting av ville vekster var en viktig næringskilde. I kinesisk litteratur kan vi spore bruken tilbake til 600 f.Kr. Det var munkene fra Irland som tok med seg tradisjon for å bruke søl til Norge. På 1500-tallet ble tang og tare malt, blandet med mel og kokt til grøt. Det ble sagt at fattige hadde tyttebær, skjell og tang som sin beste mat. 400 år senere ble det etablert en tangmelfabrikk på Vestlandet. Søl ble brukt til foring av sau og andre dyr helt frem til 1950, og man oppdaget at sauene fikk bedre immunforsvar når de beitet på den. På grunn av dette kunne gode forekomster av søl øke en gårds verdi.

 

Den nye oljen

 

Det finnes omkring 250 000 dyr- og plantearter i havet som vi vet om, og antagelig finnes det opp til 750 000 arter til som vi ikke har oppdaget enda. Tang- og tareproduksjonen i Norge representerer starten på et nytt eventyr, og er fremdeles noe uoppdaget og mystisk. For selv om vi har lange tradisjoner for bruk av tare i Norge har tradisjonene forsvunnet med utviklingen, siden vi har vært mindre avhengige av kunnskapen om utnyttelse av lokale ressurser. Nå tvinger et skiftende klimaperspektiv frem nye tanker, metoder og behov. Innen 2050 vil det være ni milliarder mennesker på planeten, som alle skal ha tilgang på nok og sunn mat, energi og drivstoff. Forskere estimerer at vi må øke matproduksjonen med 60%. Det er en av grunnene til at mulighetene i havet må utnyttes bedre. I dag står havet for kun 2 prosent av hva vi spiser, samtidig som det dekker mer enn 70 prosent av kloden. Det gir oss et hav av muligheter.

 

Næringsstoffer

 

Næringsinnholdet i sjøgrønnsaker varierer med art, sesong, plantens alder, forbehandling og vekstområdet - som innebærer alt av vekstforhold og økosystem rundt – et slags ‘terroir. Det gjør kultivering av tare et spennende men uforutsigbart prosjekt. Det er kun ti år siden de første forskningsprosjektene ble satt i gang, og det gjenstår fremdeles mye prøving og feiling som for å få flere svar om tarens liv og utvikling. Arbeid med sjøgrønnsaker innebærer derfor fremdeles høy risiko for gründerne som går foran. Tangprodukter kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat, noe som gjør tang og tare som en fantastisk kilde til dette livsviktige mineralet. Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen og påvirker bl.a.  funksjonen av skjoldbruskkjertelen. Både for lavt og for høyt inntak av jod kan ha alvorlige helse-effekter. Det anbefales derfor et moderat inntak av tare. Jodnivået i taren reduseres ved varmebehandling.

 

Bærekraft

 

Med alle kriker og kroker er den norske kystlinjen mer enn 40 000 km og består stort sett hard bunn, der sjøvekstene kan feste seg. Dette bidrar til at Norge har Europas største bestand av sjøgrønnsaker. Som planter på land, vokser tang og tare med energi fra sollys og med å omdanne CO2 til oksygen. Men i motsetning til landbruksproduksjonen, er det ikke nødvendig å gjødsle taren i havbruk. All næring den trenger finnes naturligvis i sjøvann. På verdensbasis regnes den naturlige tareskogen for å være et av de mest produktive av verdens ville plantesamfunn. Når det kommer til CO 2 opptak, er den ville tareskogen 5-6 ganger mer effektiv enn regnskog pr tonn. Tareskogen, Norges regnskog, er et viktig skjulested for yngel, leppefisker, torsk og sei, og flere typer små krepsdyr. Taren er en lokal og kortreist kilde til bærekraftige næringsstoffer.

 

Sesong

 

Dyrkingen av tare begynner i oktober-november før solen forsvinner helt. Da sår dyrkerne mikroskopiske tarefrø eller stiklinger på tau som plasseres horisontalt under havoverflaten på 1-2 meter dybde. Når solen kommer tilbake i februar skyter plantene fart. Taren vokser på vinteren og ut over våren, og høstes i april-mai. Da er individene 1,5 til 3 meter lange. Et tareblad kan være fullt utvokst i løpet av 8–12 uker. Tarebladet er ettårig mens stilken er flerårig. De første dyrkingsforsøkene med tare ble gjennomført i 2009, og næringen er fremdeles ved sin spede begynnelse.

© 2018 Norsk Taredyrkerforening 

© Images: Seaweed Energy Solutions / Austevoll Seaweed Farm / Seaweed AS